Sjakk notasjon

FIDE sine regler om hvordan gjøre algebraisk sjakknotasjon:
Norsk versjon fra:
http://2000.sjakk.no/nsf/lover_og_reglementer/fides_regler_main.html#Notering%20av%20partiet)

Tillegg C. Algebraisk notasjon

FIDE godkjenner bare ett notasjonssystem i sine egne turneringer og matcher, det algebraiske systemet, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter. Noteringsskjemaer skrevet med et annet system enn det algebraiske, er ikke gyldige som bevismateriale i saker hvor spillerens noteringsskjema vanligvis benyttes til dette. En turneringsleder som oppdager at en spiller bruker et annet system enn det algebraiske, bør advare spilleren om dette kravet.
Beskrivelse av det algebraiske system
C.1 Med «offiser» menes en annen brikke enn en bonde.
C.2 Hver offiser angis med en forkortelse. På engelsk benyttes første bokstaven i navnet, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».)
C.3 Som forkortelse for navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den forkortelsen som er vanlig å bruke i vedkommendes land.
For eksempel på norsk: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.
C.4 For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler. Eksempler: trekkene skrives e5, d4, a5.
C.5 De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene a, b, c, d, e, f, g og h.
C.6 De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.
C.7 Som en følge av reglene over, får hvert av de sekstifire feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.

Description: A description...

C.8 Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med (a) forkortelsen for offiserens navn og (b) feltet offiseren flyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellom (a) og (b). Eksempler: Le5, Sf3, Td1.
For bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler: e5, d4, a5.
C.9 Når en offiser slår, kan et x settes inn mellom (a) den forkortelsen som angir offiseren som flyttes og (b) det feltet den flyttes til. Eksempler: Lxe5, Sxf3, Txd1. Se også C10.
Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så kan et x settes inn, og så feltet den flyttes til. Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes. Eksempel: exd6 e.p.
C.10 Hvis to offiserer av samme slag kan flyttes til det samme feltet, skal offiseren som flyttes angis på følgende måte:
(1) Hvis begge offiserer befinner seg på samme rad: ved (a) forkortelsen for offiserens navn, (b) linjen offiseren flyttes fra og (c) feltet den flyttes til.
(2) Hvis begge offiserer befinner seg på samme linje: ved (a) forkortelsen for offiserens navn, (b) raden offiseren flyttes fra, og (c) feltet den flyttes til.
Hvis offiserene befinner seg på forskjellig linjer og rader, foretrekkes måte (1).Eksempler:
a) Det er to springere, på feltene g1 og e1, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Sgf3 eller Sef3.
b) Det er to springere, på feltene g5 og g1, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis S5f3 eller S1f3.
c) Det er to springere, på feltene h2 og d4, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Shf3 eller Sdf3.
d) Dersom en brikke slås på feltet f3, er notasjonen den samme som i de nevnte eksemplene, men det kan settes inn et x: (1) henholdsvis Sgxf3 eller Sexf3, (2) henholdsvis S5xf3 eller S1xf3, (3) henholdsvis Shxf3 eller Sdxf3.
C.11 Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av forkortelsen for den nye offiseren. Eksempler: d8D, f8S, b1L, g1T.
C.12 Remistilbud skal noteres med symbolet (=).
C.13 Forkortelser

    0-0     = rokade med tårn på h1 eller h8 (kort rokade)
    0-0-0     = rokade med tårn på a1 eller a8 (lang rokade)
    x         = slår
    +         = sjakk
    ++ eller # = matt
    e.p.     = slår «en passant»

De siste fire er valgfrie i bruk.

Eksempelparti:
1. e4 e5 2. Sf3 Sf6 3. d4 exd4 4. e5 Se4 5. Dxd4 d5 6. exd6 e.p. Sxd6 7. Lg5 Sc6 8. De3+ Le7 9. Sbd2 0-0 10. 0-0-0 Te8 11. Kb1(=)
Eller: 1. e4 e5 2. Sf3 Sf6 3. d4 ed4 4. e5 Se4 5. Dd4 d5 6. ed6 Sd6 7. Lg5 Sc6 8. De3 Le7 9. Sbd2 0-0 10. 0-0-0 Te8 11. Kb1(=)