Algebraisk notasjon
| FIDE godkjenner bare ett notasjonssystem i sine egne turneringer og matcher, det algebraiske systemet, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter. Noteringsskjemaer skrevet med et annet system enn det algebraiske, er ikke gyldige som bevismateriale i saker hvor spillerens noteringsskjema vanligvis benyttes til dette. En turneringsleder som oppdager at en spiller bruker et annet system enn det algebraiske, bør advare spilleren om dette kravet. | |
| Beskrivelse av det algebraiske system |
| C.1 | Med «offiser» menes en annen brikke enn en bonde. |
|---|---|
| C.2 | Hver offiser angis med en forkortelse. På engelsk benyttes første bokstaven i navnet, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».) |
| C.3 | Som forkortelse for navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den forkortelsen som er vanlig å bruke i vedkommendes land. For eksempel på norsk: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene. |
| C.4 | For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler. Eksempler: trekkene skrives e5, d4, a5. |
| C.5 | De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene a, b, c, d, e, f, g og h. |
| C.6 | De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad. |
| C.7 | Som en følge av reglene over, får hvert av de sekstifire feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.
|
| C.8 | Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med (a) forkortelsen for offiserens navn og (b) feltet offiseren flyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellom (a) og (b). Eksempler: Le5, Sf3, Td1. For bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler: e5, d4, a5. |
| C.9 | Når en offiser slår, kan et x settes inn mellom (a) den forkortelsen som angir offiseren som flyttes og (b) det feltet den flyttes til. Eksempler: Lxe5, Sxf3, Txd1. Se også C10. Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så kan et x settes inn, og så feltet den flyttes til. Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes. Eksempel: exd6 e.p. |
| C.10 | Hvis to offiserer av samme slag kan flyttes til det samme feltet, skal offiseren som flyttes angis på følgende måte: (1) Hvis begge offiserer befinner seg på samme rad: ved (a) forkortelsen for offiserens navn, (b) linjen offiseren flyttes fra og (c) feltet den flyttes til. (2) Hvis begge offiserer befinner seg på samme linje: ved (a) forkortelsen for offiserens navn, (b) raden offiseren flyttes fra, og (c) feltet den flyttes til. Hvis offiserene befinner seg på forskjellig linjer og rader, foretrekkes måte (1).Eksempler: a) Det er to springere, på feltene g1 og e1, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Sgf3 eller Sef3. b) Det er to springere, på feltene g5 og g1, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis S5f3 eller S1f3. c) Det er to springere, på feltene h2 og d4, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Shf3 eller Sdf3. d) Dersom en brikke slås på feltet f3, er notasjonen den samme som i de nevnte eksemplene, men det kan settes inn et x: (1) henholdsvis Sgxf3 eller Sexf3, (2) henholdsvis S5xf3 eller S1xf3, (3) henholdsvis Shxf3 eller Sdxf3. |
| C.11 | Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av forkortelsen for den nye offiseren. Eksempler: d8D, f8S, b1L, g1T. |
| C.12 | Remistilbud skal noteres med symbolet (=). |
| C.13 | Forkortelser 0-0 = rokade med tårn på h1 eller h8 (kort rokade) 0-0-0 = rokade med tårn på a1 eller a8 (lang rokade) x = slår + = sjakk ++ eller # = matt e.p. = slår «en passant» De siste fire er valgfrie i bruk. Eksempelparti: |
